Jeg trodde han var sliten av all klatringen og lekingen som hadde pågått i mange dager siden han ikke hadde vært våken hele søndagen, men da jeg skulle prøve å vekke han ville han ikke våkne. Det stakk i hjertet mitt da jeg løftet den kalde kroppen og innså at jeg aldri kom til å få se han i live igjen. Vi aner ikke hva som skjedde, men jeg regner med at det er sukkersyken som har plaget han i et halvt år som mest sannsynlig har tatt han ifra meg. Jeg og samboern måtte felle noen tårer, for selv en liten hamster kan bety så utrolig mye og bli et kjært familiemedlem. Jeg savner han allerede. Lille energibunten min ♥

Måtte ta bilde av søtingen som tok seg et par glefs av fyfy-maten min.

Elsker dette bildet. Er de ikke søte sammen?

Ntåå ♥

Han elsket å være ute å løpe på gulvet!

Han har sjarmert mange, og alle rundt meg kalte han Tarzan siden han klatret så mye :)